Categories: 50 kvinner på 50

Line Hansen

Møbelsnekker

Botanisk Hage, Oslo

«Kanskje er det nå at det begynner. Nå føler jeg meg trygg i min kraft fordi jeg var mye mer usikker før. Vi har jo en helt annen kraft enn 30-åringer, og jeg er blitt mer autentisk. Jeg tør å være mer meg selv, og driter i hva andre mener og tenker om meg. Sånn sett føler jeg ikke noe angst i forhold til alderen, men jeg er også mer opptatt av helsen og at jeg ikke blir syk. Jeg er også flinkere til å holde stien ren fremfor å kjøre slalåm. Hvis det ikke føles riktig, kjenner jeg det og jeg slipper å gå gjennom så mye feiling som jeg gjorde da jeg var yngre. Men jeg angrer ikke på noe, for alt har gitt en lærdom.»

Radmila Ducic

Teamleder i UDI

Årvollen, Oslo

«Jeg tenker at 50 bare er et tall, men jeg begynner å kjenne alderen på kroppen. Jeg elsker å være ute i aktivitet – sykle, gå turer, trene, paragliding. Sånn sett tenker jeg ikke på at jeg er 50. Når jeg arbeider med yngre folk føler jeg meg heller ikke 50, men når de sier hvor gammel de er tenker jeg, herregud, jeg kunne vært moren deres. Jeg er litt usikker på hva folk forventer av meg som 50 åring. Kanskje de forventer at jeg skal være mer voksen og alvorlig. Etter at jeg ble 40, ble jeg tryggere i meg selv. Usikkerheten og det å bevise at du er god nok, forsvant. Med årene blir man mer fornøyd med seg selv og forstår hva som er viktig.»

Kjersti Elvik

Skuespiller

Nordnes bad, Bergen

«Vi var i Japan på sykkelferie og det regnet bøtter og spann. Da skjer det jo noe med en. Jeg har tenkt på det i ettertid, hva mannen på sykkelen som passerte oss egentlig så. Han snudde seg til stadighet og spurte om det gikk bra med meg.
«Yes, I´m okey», svarte jeg. Han spurte så mange ganger at jeg til slutt nærmest skrek:
«This is how I look! This is my face». Jeg syklet avgårde og lurte på hva var det han så. Jo, han så et ansikt i dyp konsentrasjon med regn midt i fleisen. Jeg har tenkt på det mange ganger i ettertid og jeg har lurt på hvordan andre ser meg. Jeg merker det på teateret. Det handler om at jeg nå er en nestor, fordi jeg har jobbet som skuespiller i godt over halve livet. Når jeg sier noe nå, så lyttes det. Jeg er yngst i søskenflokken og det var jo aldri noen som gadd å høre på meg. Plutselig legges det vekt på det jeg sier, og det har skjedd uten at jeg har lagt merke til det egentlig.»

Eli Kari Gjengedal

Formidler

Nordnesparken, Bergen

«Det er få som snakker om overgangsalderen, og det er kanskje fordi det er forbundet med at du abdiserer litt som kvinne. Du blir den usynlige mor eller bestemor, med hengepupper og svette i pannen, brukt og ferdig. Hverken min mor eller eldre søster snakket om overgangsalderen og heller ikke noen av mine venninner. Jeg ringte en av mine aller beste venninner og sa at jeg er frisk som en fisk, men jeg har kommet i overgangsalderen. Hun svarte med et «kondolerer». Det var da jeg bestemte meg. Jeg gidder ikke å gå rundt og være usynlig. Skal jeg være usynlig de neste 29 år da? «Hva faen skal vi med deg, du kan jo ikke bli gravid», hilsen samfunnet, liksom.»

Hege Kornberg Christensen

Sykepleier

Fløyen, Bergen

«Krykker, rullator og elektrisk rullestol i en alder av 50 – du må ha en indre styrke for å kunne tåle det. Men jeg har en tydelig mestringsstrategi. Lykke er en ferskvare, og for meg er lykke mange ting. Lykke er selvfølgelig mannen og barna mine, nærmeste familie og venner. Å være i et forhold som jeg etter 25 år fremdeles har lyst til å være i, er lykke. Før jeg ble skadet, handlet også lykke om frihet, fritid, opplevelser og naturen. Med skaden kom store endringer som gjorde at jeg måtte endre lykkebegrepet og finne ny lykke. Jeg måtte lære å mestre nye ting.»

Anne-Marie Helland

Direktør

St Hanshaugen, Oslo

«Jeg har selvfølgelig reflektert over alderen, men jeg føler ikke så stor forskjell. Plutselig har det slått meg at jeg ikke er den yngste på arbeidsmarkedet lengre. Ikke det at jeg har tenkt å bytte jobb, men plutselig er det et tema. Nå er jeg blant de eldre i bunken, og ikke så attraktiv på grunn av alderen. Jeg tror mange kvinner føler på det, og jeg tror det er reelt også. Jeg ser bare på min egen arbeidsplass; Jeg er direktør og i min stillingskategori og oppover er det få kvinner, men det er mange unge kvinner i lavere stillinger.»

Anja Annesdatter Riiser

Landdirektør i Palestina for Norsk Folkehjelp

Tøyen, Oslo

«Det er ikke alle kampene jeg tar lenger. Jeg kan fremdeles huske med glede alle demonstrasjonene i tenårene, uansett hvor små de var, bare de var på rettferdighetens side. Den lidenskapen er der ikke lenger. Jeg har opplevd mye, og du får mer tyngde når du blir eldre. Det er vanskeligere å avfeie Anja som 50-åring enn Anja som 29-åring. Jeg har heldigvis ikke blitt utsatt for så veldig mange «du er kvinne»-greier. Jeg er først og fremst menneske.»