Desert cowboy, Arizona
Desert cowboys, Arizona
Cowgirl, Willcox, Arizona
Ennesten Arnold, Willcox, Arizona
Shooting practice, Arizona
Livestock branding, Arizona
Desert cowboy, Arizona
Line Hansen
Møbelsnekker
Botanisk Hage, Oslo
«Kanskje er det nå at det begynner. Nå føler jeg meg trygg i min kraft fordi jeg var mye mer usikker før. Vi har jo en helt annen kraft enn 30-åringer, og jeg er blitt mer autentisk. Jeg tør å være mer meg selv, og driter i hva andre mener og tenker om meg. Sånn sett føler jeg ikke noe angst i forhold til alderen, men jeg er også mer opptatt av helsen og at jeg ikke blir syk. Jeg er også flinkere til å holde stien ren fremfor å kjøre slalåm. Hvis det ikke føles riktig, kjenner jeg det og jeg slipper å gå gjennom så mye feiling som jeg gjorde da jeg var yngre. Men jeg angrer ikke på noe, for alt har gitt en lærdom.»
Radmila Ducic
Teamleder i UDI
Årvollen, Oslo
«Jeg tenker at 50 bare er et tall, men jeg begynner å kjenne alderen på kroppen. Jeg elsker å være ute i aktivitet – sykle, gå turer, trene, paragliding. Sånn sett tenker jeg ikke på at jeg er 50. Når jeg arbeider med yngre folk føler jeg meg heller ikke 50, men når de sier hvor gammel de er tenker jeg, herregud, jeg kunne vært moren deres. Jeg er litt usikker på hva folk forventer av meg som 50 åring. Kanskje de forventer at jeg skal være mer voksen og alvorlig. Etter at jeg ble 40, ble jeg tryggere i meg selv. Usikkerheten og det å bevise at du er god nok, forsvant. Med årene blir man mer fornøyd med seg selv og forstår hva som er viktig.»
Kjersti Elvik
Skuespiller
Nordnes bad, Bergen
«Vi var i Japan på sykkelferie og det regnet bøtter og spann. Da skjer det jo noe med en. Jeg har tenkt på det i ettertid, hva mannen på sykkelen som passerte oss egentlig så. Han snudde seg til stadighet og spurte om det gikk bra med meg.
«Yes, I´m okey», svarte jeg. Han spurte så mange ganger at jeg til slutt nærmest skrek:
«This is how I look! This is my face». Jeg syklet avgårde og lurte på hva var det han så. Jo, han så et ansikt i dyp konsentrasjon med regn midt i fleisen. Jeg har tenkt på det mange ganger i ettertid og jeg har lurt på hvordan andre ser meg. Jeg merker det på teateret. Det handler om at jeg nå er en nestor, fordi jeg har jobbet som skuespiller i godt over halve livet. Når jeg sier noe nå, så lyttes det. Jeg er yngst i søskenflokken og det var jo aldri noen som gadd å høre på meg. Plutselig legges det vekt på det jeg sier, og det har skjedd uten at jeg har lagt merke til det egentlig.»